Den sosialpedagogiske høgskolen i Sandnes - En students erfaringer

Petter Viksveen – interessant, lærerikt og godt sosialt miljø

”Meningsfylte og svært interessante studier!” sier Petter Viksveen, som har studert ved Den sosialpedagogiske høgskolen i Sandnes i tre år. ”Disse studiene har bidratt til å øke min kompetanse slik at jeg kan gjøre en bedre jobb som terapeut og lærer. Dette er kunnskap som alle burde besitte, ikke minst for å lære hvordan vi best kan samarbeide, både innenfor privatliv og arbeidsliv.”

Som mange av medstudentene sine har han studert ved siden av fullt arbeid. Han har tatt fagene sosialpedagogikk I og II, flerkulturell pedagogikk I og II (som nå er slått sammen til ett fag), barns utvikling og pedagogikk fordypning.

”DSH er helt utmerket for oss som er i jobb på dagtid. Foreleserne er så interessante og inspirerende at det ikke er nødvendig å pøse på med kaffe og ingen fare for å duppe av,” sier den arbeidende studenten.

Sosialpedagogikk – god trening i samarbeidsevne

”Noe av det mest unike med studiet i sosialpedagogikk er hvordan vi arbeider sammen i grupper. Etter å ha lært om gruppedynamikk, positiv kommunikasjon og konfliktløsning har vi fått gode redskaper for å kunne jobbe i team.” De fem studentene på gruppa til Petter fant raskt tonen, fordelte arbeidsoppgaver og støttet hverandre både gjennom utarbeidelsen av en felles gruppeoppgave og de individuelle oppgavene. Studentene får i stor grad velge tema for oppgaven sin selv. ”På den måten kan du fokusere på det som opptar deg mest av alt, om det nå er konfliktløsning på arbeidsplassen, utbrenthet eller barneoppdragelse.” Skolens forelesere og veiledere hjelper også studentene i oppgavearbeidet på en måte som oppleves som praktisk nyttig, konstruktiv og støttende.

Både samarbeid og egenutvikling

Sosialpedagogikk handler i stor grad om hvordan vi lærer i grupper. Sentrale tema i studiet inkluderer derfor kommunikasjon, kreativt samspill og konfliktløsning. Men enkeltindividet står også i fokus, og ett sentralt tema første året er livskvalitet. ”Mange av studentene sier de har gått gjennom viktige prosesser i dette studiet som har bidratt til gjennomgripende endringer i livene deres. Du kan nesten ikke gå uberørt gjennom et slikt studium.”

Foreleserne er ’ledende kapasiteter’

Med sentrale forelesere som Johan Galtung, Nina Karin Monsen, Mange Raundalen og Øyvind Dahl på plakaten skal det mye til for at dette skal gå galt. ”Professortitler imponerer meg ikke sånn automatisk, men å se at disse snakker ut fra egen erfaring gjorde et stort inntrykk på meg,” sier Viksveen. ”Her fikk vi ikke bare løse teorier eller hypoteser, men godt fundamenterte prinsipper som bygger på solid forskning og erfaring fra det virkelige liv.” Mer enn ti ulike forelesere hvert studieår bidrar også til at undervisningen blir variert.

Barns utvikling – mange myter ble avkreftet

”Med professor Stein Erik Ulvund ble studiet i barns utvikling fascinerende og ikke minst svært oppklarende. Mange myter som verserer i ulike fagmiljø og i samfunnet for øvrig ble avkreftet, og noen ble også bekreftet. Lærere, barnevernspedagoger, terapeuter og selv foreldre vil ha stor nytte av denne kunnskapen.” Noen av spørsmålene som ble besvart var:

· Hvilke faktorer bidrar til intellektuell utvikling?

· Hva gjør barn til sosiale individer – hva er risikofaktorer?

· Hvor mye bør vi stimulere barnet – jo mer desto bedre?

· Er institusjoner skadelige for barns utvikling?

· Hva betyr skilsmisse for barns utvikling?

· Blir barnehagebarn mer intelligente?

· Er adopterte barn skadet av tidlige traumer?

Flerkulturell pedagogikk – et ’must’ i 2007

På 1970-tallet var pizza noe eksotisk. Spør du i dag vil mange barn si at pizzaen er norsk. Verden har forandret seg, vi har opplevd globalisering, internasjonalisering, vi lever i et flerkulturelt samfunn. ”Flerkulturell pedagogikk med professor Kamil Øzerk ble en positiv overraskelse. Jeg gikk i utgangspunktet ut fra at vi kom til å høre om hvordan mennesker lærer når de kommer til andre kulturer, men hadde ikke forventet at vi skulle lære så mye om generell pedagogikk. Øzerk er en dynamisk foreleser som griper deg. Han har mye praktisk erfaring fra ulike kulturer.”

Pedagogikk fordypning – læringens og oppdragelsens troika

”Professorene Torgrim Gjesme, Finn Hjardemaal og Kamil Øzerk gir en utmerket oversikt over didaktikk, pedagogisk psykologi og læreplanutvikling. For meg personlig var dette prikken over i-en. Mange brikker falt på plass og jeg føler jeg har fått et bredere perspektiv og en dypere forståelse av pedagogikken.” Var det noe du syntes var særlig interessant? ”Gjesmes utrolige innsikt i motivasjon, noe han har forsket på i flere tiår. Hjardemaals forelesninger om mennesket som aktør eller brikke gav inspirasjon til å hjelpe pasienter og elever til å ta styringen på sine egne liv. Øzerk satte kunnskapsløftet i et vidt perspektiv og hans bok om opplæringsteori og læreplanforståelse er et funn for alle som studerer pedagogikk.”

Servicen ved DSH

Hvordan opplevde du administrasjon og ledelsen ved skolen? ”Dette er ikke ment til forkleinelse for andre høgskoler eller universitet, men jeg har ikke på noen andre utdanningsinstitusjoner møtt lignende service. Ledelsen, med rektor Judith Tollevik i spissen, tar seg godt av studentene, og kjenner hver enkelt av oss godt. Hvor vanlig er det på høgskoler og universitet at rektor ønsker velkommen i døra når studentene kommer til forelesning?!”

Bachelorgrad og studieteknikk

DSH er knyttet til Universitetet i Oslo og fagene gir studiepoeng som kan brukes til å sette sammen en bachelorgrad. ”Her har jeg fått nok undervisning i pedagogikk til å bygge meg en bachelorgrad i pedgaogikk. I tillegg må du ha examen philosophicum og examen facultatum, og så har jeg tatt en halvårsenhet i arbeids- og organisasjonspsykologi.” Er det ikke for hardt å studere ved siden av full jobb? Vil ikke det gå utover karakterene? ”Jeg er svært fornøyd så langt, med ett fag igjen har jeg fått fem A-er og to B-er, og i tre av fagene får du bare bestått eller ikke bestått.” Så du er en spesielt flink student…? ”Overhodet ikke. Det er fullt mulig å få dette til, også om du har jobb ved siden av. Det kommer helt an på hvordan du legger opp studiet.” Er det noe bestemt du vil råde studenter til å gjøre? ”Pass på å delta på alle eller de fleste forelesningene. Der får du servert kjernen i fagene, presentert av forelesere som virkelig vet hva de snakker om. Les jevnlig, ikke sats på skippertak like før eksamen. Lag sammendrag av notatene dine og av pensumlitteraturen etter hvert. Dette er først og fremst ikke fag der du må pugge, men forstå innholdet i fagene. Ofte kan du bruke egen livserfaring for å illustrere teorier og modeller. I fag som sosialpedagogikk kan du til og med velge noe av pensumet selv, så da er du garantert å få lese akkurat det du er mest interessert i. Det virker inspirerende.”

Eksamen – noe å grue seg for?

Hva med eksamen? Det er det jo mange som gruer seg til. ”Det er lurt å starte med sosialpedagogikk. Der skal du til eksamen, som skolen ikke en gang kaller eksamen, men gruppedokumentasjon, sammen med de andre i gruppen din presentere gruppeoppgaven og du får presentere din individuelle oppgave. Eksaminator og sensor gir konstruktiv og positiv tilbakemelding. Atmosfæren er ganske avslappet. De fleste får gå opp til eksamen, og når du får det, betyr det i prinsippet at du allerede har bestått. Det er oppgaven du står eller stryker på, ikke den muntlige eksamenen.” Muntlig eksamen, kan ikke det virke avskrekkende på mange? ”Dem som har litt sceneskrekk får mulighet til gradvis å øve seg, først gjennom møtene i gruppa, ved møter med veileder og ved en kort presentasjon etter første halvår av studiet. Så vidt jeg vet gikk det helt fint med selv de mest nervøse, som faktisk følte seg mer avslappet enn de ville trodd. Mange vokser på denne erfaringen.” ”Ingen eksamen ved DSH er skriftelig, og atmosfæren har alltid vært preget av at eksaminator og sensor ønsker å gi deg mulighet til å vise hva du kan, de er ikke ute etter å grille deg!”

Bare rosenrødt?

Det hele høres altfor godt ut til å være sant. Hva er så de negative sidene ved studiene på DSH? ”Vel, universitetsstudier er universitetsstudier. Det kreves at du går inn for dette, i alle fall om du vil ta dette som videreutdanning, det vil si at du da får studiepoeng. Om du tar det som etterutdanning får du kursbevis og behøver ikke avlegge noen eksamen.” ”Men skal du få studiepoeng må du selvsagt gjøre en innsats. Du må stå på litt selv. Sentralt ved all læring er i henhold til den kjente pedagogen John Dewey: ”Learning by doing.” Slik lærer vi best. Og det gir DSH deg gode muligheter til.” Så det kreves i alle fall selvdisiplin? ”Det er absolutt en fordel. Men både skolen, foreleserne og veilederne inspirerer til innsats, og medstudentene i gruppen kan støtte hverandre.” Andre ulemper? ”Hvis jeg skal gi skolen et råd, så kunne jeg tenke meg at studentene får opplæring til å finne fram til relevant fagstoff på internett.”